Hvorfor dropper vi poteten i kostholdet?

I dag finnes det stadig flere matprodukter som inneholder poteter som stivelsekilde, slik at man lett kaller et produkt for et “kornfritt” produkt.

Poteter kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika og kom til Europa først i Middelalderen, etter at spanjolene hadde oppdaget disse næringsrike grønnsakene rundt 1500 e.Kr.

Poteter hører til søtvierfamilien og inneholder de naturlige giftstoffene solanin og kalonin (glykoalkaloider) for å kunne holde insekter på avstand.

Det er en kjent sak at det er farlig for helsa å spise potetplantens grønne deler. Giftstoffene som finnes i de grønne delene finnes også i resten av poteten (i mindre grad). Skulle du gi din hund mat som inneholder potet, da er sjansen stor for at giftstoffene lagres i kroppen, med alt det fører med seg.

En dårlig egenskap av glykoalkaloider er at de blant annet ødelegger tarmtottene og tarmveggen. Dette skjer særlig hos yngre dyr eller hos dyr med dårlig tarmhelse. Tarmtottene får en mindre overflate og antallet blir redusert. Nå er det ikke lenger mulig at tarmtottene vokser ut og det fører til redusert fordøyelighet og dårlig matopptak. Slik blir dyrets vekst og utvikling atskillig forsinket. Glykoalkaloider forsvinner ikke når du varmer eller koker potetene. Det betyr samtidig at disse stoffene heller ikke forsvinner under matens produksjonsprosess.

Vi mennesker får disse stoffene i oss også når vi spiser poteter. Ettersom vi allikevel bruker langt mer avveksling i kostholdet vårt, får vi langt mindre glykoalkaloider i oss i forhold til hunder som får mat med potet i hele sitt liv.

Videre er det en kjent sak at fordøyelsen av mat som inneholder potet er atskillig verre i forhold til mat som inneholder mais, hvete, ris eller sorghum.

Merknad:

Samtidig fantes det på hvilken som helst måte ikke noen poteter i ulvens meny, i motsetning til frø. Alle byttedyrene som gnagere, fjørkre, samt store beitedyr ville unngå å spise poteter på grunn av at de inneholder giftstoffer.